Bjørn Wiinblads kunstneriske storhetstid er uløselig knyttet til 60- og 70-tallet. Her fant optimismen, livsgleden og fargegleden sitt ultimate uttrykk som lot skjønnheten og uskylden blomstre overalt. Periodens estetikk er på mange plan nært beslektet med Wiinblads verdensbilde. For å kunne opprettholde sitt blide, romantiske kunstnerunivers arbeidet Wiinblad med arketypiske figurer, som ved et enkelt øyekast sprer stemning og god karma. Her hører kvinneansiktene med de mandelformede øynene og trekantede nesene til blant de mest kjente, som han vendte tilbake til i utallige former og fasonger.
